En etappe jeg helst vil glemme

Jeg og Vega var alene på det som ble den farligste etappen på hele Norge på tvers. Dette var jeg naturligvis ikke klar over før jeg var midt i det, ellers hadde jeg aldri gått der.

Jeg skulte utover ruta jeg måtte gå for å komme meg til enden av vannet. Den stupbratte fjellsida gikk opp rett ved vannkanten, og mellom var det kun løs grus og masse stein som følger av at vannet var regulert. Der skulle jeg gå, det var ikke noe annet alternativ. Allikevel trodde jeg ikke da at det var livsfarlig å gå der, det var jo "bare" stein.

Vega og jeg klatret over, rundt, under og forbi svære kampesteiner. Vi brukte lang tid på hvert eneste skritt. Selv om terrenget var veldig vanskelig, tenkte jeg ikke på at det var farlig. Kløven måtte med jevne mellomrom bli tatt av og på og jeg var mange ganger nødt til gå frem og tilbake for å hjelpe Vega. Det var steiner og berg som var såpass høye at jeg måtte løfte henne både opp og ned. Vi hadde et begrenset område vi i det hele tatt kunne forflytte oss, fordi det var vann på den ene sida og ei fjellside på den andre. Vannmagasinet var også såpass fullt at det som en gang hadde vært en T-merka sti kunne jeg rett som det var se nedi dypet. Der kunne jo ikke vi gå!

Jeg måtte være forsiktig, slik at jeg ikke havnet i vannet da det var på det smaleste. Selv om jeg følte jeg hadde kontroll, måtte jeg hele tiden være konsentrert. Jeg var såpass opptatt av det jeg drev med at jeg ikke fikk med meg den løse, våte grusen jeg plutselig kom inn i. Så skjedde det, da jeg tråkket i underkant av en svær stein, løsnet den. Den skled sakte nedover og traff beinet mitt, da ble jeg virkelig livredd. Det verste var at Vega gikk rett nedenfor meg, og hun stoppet opp. Jeg ropte og skrek at hun måtte flytte seg. Jeg holdt igjen steinen og det var som om hun forsto at hun måtte gå bort, for hun gikk unna. Jeg ga steinen en skikkelig dytt oppover og kasta meg til siden. Den ble heldigvis liggende, helt på nippet til å rulle nedover. "Jeg hater denne dritturen", skrek jeg ut med tårer i øynene. Jeg hadde aldri tenkt at Norge på tvers skulle bli en ekstrem eller farlig tur, men nå var det jo det den var. Jeg kunne ikke gå tilbake heller, det var jo minst like ille som å fortsette. Nå var det ikke gøy lengre.

Vi kom oss til slutt til enden av vannet, etter å ha vært ekstra forsiktig den siste biten. Med oppskrubbet bein og møkk fra topp til tå, så jeg nok ut som en galing, det var i hvertfall det jeg følte jeg hadde vært. Jeg fikk vasket av meg det verste, før det bar i vei på tydelig sti nedover til bygda.

Den kvelden fikk jeg lov til å sette opp teltet på eiendommen til noen hyggelige folk. Leiren var tre meter fra saltvannet, hvor to fine makrell ble dratt opp. En havørn fløy høyt oppe på himmelen og to delfiner viste seg langt utpå fjorden før de brått forsvant. Jeg valgte å legge denne dagsturen bak meg, resten av turen hadde jo vært så fin! Den ene møkkaruta skulle ikke ødelegge for meg.

Det var deilig sommervær og perfekt temperatur å gå i neste dag. Etter noen kilometer havna vi plutselig oppi en naturfestival midt oppe på fjellet! Masse hyggelige folk var til stede og noen kjente meg igjen etter å ha lest om turen min. Det ble servert deilig rømmegrøt og etterpå var det sang og moro. Hva kan man vel ikke møte på i fjellheimen?

Jeg slo ikke leir før ti denne kvelden. Ikke fordi jeg hadde noe hastverk, tvert imot, men jeg var i kjempeform! Beina gikk nesten av seg selv, og det var ikke noe som skjedde hver dag. En gang måtte de jo si stopp, og det på en parkeringsplass rett ved et alpinanlegg. Jaja, det går for en natt, tenkte jeg og tråkka teltpluggene nedi grusen.

Neste dag ble en kort etappe på asfalt til Volda. Jeg stakk innom Leiteland camping for å spørre om de hadde noe ledig, og fikk da gratis overnatting! I tillegg fikk jeg ha med meg Vega inn, noe hun var veldig fornøyd med. Det bar da rett til butikken for å kjøpe pizza, frukt, brød, Farris, sjokolade og ikke minst gulerøtter jeg skulle dele med bikkja.

 

Bilder


Et godt måltid etter en hard dag








Litt liten steikepanne?






Æsj, flått på Vega.






Vega tar livet med ro


Orden i sakene ja :)


Neste innlegg fra turen kan leses her

 

- Villmarksjenta


  

Mikke Hurri
14.08.2012, 22:07
Vet du... jeg tror jeg aldri har vært så stolt av noen jeg ikke kjenner, før nå. Du er helt sinnsykt rå, og jeg digger å lese hvor du har gått, hva du har møtt på og hvor fint du har hatt det. Vega er nydelig, og du tar virkelig godt vare på henne. Det har vært en ære å følge deg via blogg på turen din, og til tross for dårlige stunder, elsker jeg hvordan du henter inn de positive opplevelsene som overbygger nedturene! Du er bedre enn Lars Monsen, Bear Grylls og Survivor man! Mulig du topper Chuck Norris også til tider. Digger deg:)) Kanskje neste tur blir Nord-Norge? :) Gratulerer med overstått tur, for en fantastisk opplevelse det må ha vært for deg! Misunner deg den! :)

Vektbloggenmin
14.08.2012, 22:19 , URL: http://vektbloggenmin.blogg.no
Jeg beundrer deg virkelig for det du har gjennomført, og Vega er bare nydelig.. Jeg har selv en hund, men på langt nær så stor som Vega eller Totak. Min er en blanding mellom Eurasier og Svensk Lapphund og er min faste turkamerat. Kjempe fine bilder har du også, og du skiver også kjempe bra.. Man kan jo spørre hva du vil bli om noen år? :=)

Heidi
14.08.2012, 22:25
Du har fullført en real ta tur

Du har vært utrolig sterk i retninger der det har c

Vært vanskelig å gå

Du er bare helt rå jente og gå slik og bare16 år

Ikke mange jenter som er så sterk vilje som deg

Enormt bra lese stoff :)))

Takk for en flott lesestoff i sommer har måtte sjekket din side vær dag i spenning :)))

Villmarksjenta
14.08.2012, 22:29 , URL: http://villmarksjenta.blogg.no/
Vektbloggenmin: Takk! Jeg vet ikke hva jeg vil bli enda, men jeg ønsker å kunne være mye ute i jobben :) Kontorjobb har jeg i hvertfall ikke tålmodighet til ;)

Marthe
14.08.2012, 22:43
Du er kjempeflink! ;))

Jeg har nettopp gått Norge på tvers! (noen uker siden nå) men vi gikk fra Stjørdal til Sylsjøen ved svenskegrensa der. :) slitsomt det også! Stå på videre!

Villmarksjenta
14.08.2012, 22:53 , URL: http://villmarksjenta.blogg.no/
Marthe: Den ruta hadde jeg faktisk tenkt til å gå en gang, for noen år siden, men så dro jeg til Jotunheimen i stede. Men det er sikkert en flott ukestur!

Vesla.
14.08.2012, 22:54
Maria! Bare er så glad for du er hjemme igjen ! Jeg har hatt hjertet i halsen mange ganger, hvordan

har da foreldrene dine og familien taklet det ? Du er bare helt unik, finnes ikke maken..Tenkte du er den "nye Lars Monsen"..Men kan ikke tro han var med på noe så dristig da han var 16 år. Ikke nå heller.Håper han tar kontakt med deg. Og du kan bli naturfotograf, noe med dyr, natur - alt mulig...

Bare vær snill, ikke skrem oss med alle risikoer - selv om du greier alt uoverkommelig...Siste turen din - nedover fjellskrenten...jeg torde nesten ikke lese..Hils mye til pappan din og bestefar Arne !!!

Arne
15.08.2012, 08:12
Hei, Imponert jeg..mer er det ikke og si..:-)

Kan tenke meg fortvilelsen du følte , alene og "ansvar" for hunden. Bare det og gå så langt alene er jo knalltøfft!

Yrkesvalg til deg.. Må jo være fotograf og hyttevert for DNT :-) Eller nye Monsen.. han tjener god penger på og gjøre det han liker best.

Du er flink og skrive også.

Jill Remme
15.08.2012, 09:23 , URL: http://jillremme.blogspot.com/
Synes jeg kjenner fortvilelsen din akkurat der og da, og i ettertid gir det god erfaring og mestringsfølelse:))

Vi turglade og spesielt slike ekstra eventyrere som deg vil vel alltid oppleve utfordringer, men du tok dem på strak arm!!

Be proud girl!!!

Eva-Lena N. Buhaug
15.08.2012, 11:29 , URL: http://hundepoter.blogg.no
Du er beundringsverdig. Rett og slett! :-)

Oscar
21.08.2012, 13:39
Hei Maria. noen venner av meg gikk fra fivelstad til tyssenaustet no i helga,en av dei havnet i vatnet etter jord/grus ras,var heilt håpløse forhold,at du passerte der med hund og tung sekk meinte dei var en stor prestasjon,dei gikk berre med rompetaske!

Paul Brown
21.08.2012, 18:58
Hei!

Du er fantastisk;)

Bra det gikk bra med deg!

Vet akkurat den følelsen du hadde!

Var nylig på en 4 dagers fjelltur fra Tafjord til Bjorli helt alene.

Der gikk jeg via Puttegga på 1999 meter med TUNG sekk.

Flere partier var snøbelagt og jeg var redd for å dette igjennom. Og flere plasser var steinråser og veldig bratt og med små elver under. På et parti var jeg plutselig oppi fullt med løse små og større steiner. Og det var så bratt at jeg måtte klatre på alle 4. Et feilsteg og det hadde blitt mitt siste tenkte jeg. Så plutselig skjer det, det begynner å rase under henderne og føttene på meg. Jeg fikk hjertet i halsen å prøvde å få det til å stoppe. Så stoppet det litt å jeg fikk klarte å få kastet meg til side å komme meg langt vekk derfra. Det var en følelse jeg aldri vil oppleve igjen. Hadde jeg visst det jeg visste nå hadde jeg aldri valgt samme ruta opp til toppen.

Aldri vært så deili å komme ned igjen i dalen før:D

Pluss at dette var min første fjelltur med tung sekk + min første overnatting i fjellet. Men langt ifra min siste.

Stå på! Inspirerende det du gjør!

Naturen<3

Hilsen Paul ;) 22 år.


    Navn:
    Husk meg?

    E-mail:

    URL:

    Kommentar:




Jeg heter Maria, er 18 år og kommer fra Hadeland. Min store hobby er friluftsliv, og mye av tiden tilbringer jeg derfor ute på tur i skog og fjell, året rundt. I naturen kan jeg koble av fra det hverdagslige maset og leve i øyeblikket. Naturopplevelsene og roen er jeg alltid på jakt etter, i tillegg til den fantastiske følelsen av mestring. Jeg er likevel opptatt av at sikkerheten skal settes foran jaget på høy risiko, og at turgleden skal være drivkraften.

Sommeren 2012 gikk jeg Norge på tvers, min første langtur som hadde en varighet på 50 dager. Jeg har nå gitt ut bok basert på turen, med tittelen Villmarksjenta. Jeg har allerede fått unike muligheter til å dyrke min store interesse, og ble i vår kåret til Årets Villmarking på Villmarksmessen i Lillestrøm. Min store drøm er på sikt og kunne leve av friluftsinteressen.

I tiden fremover kan dere følge med på mindre turer, og på forberedelsene til neste langtur. Jeg starter på mitt største langturprosjekt våren 2014.




























hits