Villmarksjenta

Endelig vinterferie! Etter en natt i hytte er det tid for og komme seg ut i fjellet. Vi har besøk av Jonas, vår tremenning på tolv år, og hans foreldre. Jeg hadde håpet på en snøhuletur i løpet av ferien, og nevner dette for Jonas. Han vil gjerne slenge seg med og det samme vil også Dina, den minste søstera mi på åtte år. Anna har vært så uheldig å startet vinterferien med sykdom, så hun må motvillig bli igjen på hytta.

Vi pakker varme klær, soveposer, skredutstyr og det som trengs for en skikkelig snøhuletur. Vi spenner Totak for pulken og tror at alt skal gå som smurt i det herlige været. Helt etter planen går det likevel ikke. Det kryr av folk og hunder i skiløypa, og Totak er helt umulig. Det blir mye tull og surr før de voksne kommer og hjelper oss og etter hvert går det mye bedre. De tar følge de fire kilometerne til vi kommer et godt stykke oppover Skjervungsfjellet. Der finner vi en utmerket snøskavl til å grave hule i og vi setter i gang etter en kjapp lunsj. De voksne snur å går tilbake til varm hytte og badstue, mens vi koser oss ute i det nydelige solskinnet. Jonas og Dina begynner med en inngang, mens jeg starter på en annen et par meter lengere bort. Planen er å bruke den ene hula til å kaste ut snø, mens den andre skal være selve inngangen til rommet.

Snøen er ganske hard, men med de spisse spadene går det greit å jobbe med den. Spadetak for spadetak blir tatt, og hulene blir stadig større før de til slutt møtes. Vi tetter igjen den ene åpningen og lager en skikkelig kuldegrop i inngangen. Liggeplassene blir laget en halv meter lengere opp enn åpningen, siden varmen stiger opp. Etter å ha gravd i ca. seks timer er vi endelig ferdige. Sola har forsvunnet bak fjellet og vi rekker så vidt å få inn alt utstyret før månen blir eneste lyskilde. Vi tenner stearinlysene og det blir varmt og lunt i den koselige hula vår. De klissvåte klærne vrenges av og vi kryper inn i de deilige soveposene med tørt ulltøy. Pølsevannet koker og maten blir tilberedt og servert på senga. Herlig!

Jonas kikker stadig opp i det hvite taket. Han klarer ikke helt å fordøye det at vi faktisk skal sove inne i snøen. Det er både Dina og Jonas sin første snøhuletur, så begge er svært spente på hvordan det blir. Etter vi har kost oss med godteri og kakao, stikker jeg en tur ut. Hundene får sin velfortjente matbit og de sier ikke nei til litt kos i tillegg. De storkoser seg på tur, det er helt tydelig. Jeg kjenner at minusgradene har tatt godt tak i fjellet, men den nye, tykke dunjakka fra fjellräven sørger for at jeg holder meg god og varm. Jeg kikker opp på millioner av stjerner som blinker på nattehimmelen, det er så nydelig! Livet i fjellet kunne ikke vært bedre akkurat nå. Jeg knipser noen bilder for å forevige det flotte øyeblikket, før jeg kryper inn tilbake i hula.

Jeg møter to søvnige, men blide ansikter når jeg kommer inn igjen. Vi er alle trøtte, slitene og fornøyde etter en herlig dag i fjellet. Det kjennes i armene etter alle spadetakene, men det er godt å være sliten nå. Jeg pakker de godt inn i klær og soveposer og de sovner like fort som de legger hodet på underlaget, det samme gjør jeg.

Klokken seks våkner jeg dagen etter. Et svakt lys av blått kan skimtes fra huleåpningen, kanskje været blir like fint i dag? Jeg griper kameraet og hopper opp i de kalde støvlene. Det er ikke lenge før sola står opp og det er nydelige farger på himmelen. Nok en herlig dag i vente. Totak og Vega titter opp med lysende øyne, det er tydelig at de har det fint der de ligger.

De to inne i hula smiler fra øre til øre når jeg kommer inn igjen. De er strålende fornøyde med overnattingen begge to. Vi koker risgrøt til frokost, den er jo alltid en vinner på tur og snøhule er ingen unntak. Så er det er på tide å komme seg ut i sola. Vi aker, soler oss og går litt på ski rundt i leiren. Etter hvert må vi dra hjem, men alle er enige om at denne turen har vært helt topp!

Kart

http://www.lommekjent.no/ruter/1018361

Bilder

Foto: Dina

- Villmarksjenta