Villmarksjenta

I helga var vi på hytta på Synnfjell og jeg hadde planlagt å ligge ute fra lørdag til søndag.

Det var lørdag. Værgudene viste seg fra en litt streng side, med vind og snøføyk. Gradestokken viste 7 grader, men det skulle bli rundt minus femten på natten. Jeg og Anna hadde bestemt oss for å finne en fin teltplass på Endelausmyra, som ligger i nærheten av hytta.

Jeg gikk i forvegen med utstyret for å ordne en fin leirplass. Etter VELDIG hard kamp mot vinden, fikk jeg bardunert teltet og satt opp tarpen. Leiren var klar.

Vi gikk fra hytta klokken eleve, altfor sent, så når vi kom frem var det bare og hoppe rett i soveposen.

Midt på natten våknet jeg av at jeg frøys. Med en tresesongspose med komfortabel temperatur ned til en grad i femten minus, er det kanskje ikke så rart. Jeg gikk en tur ut og en fantastisk stjernehimmel møtte meg. Skyene fra dagen som hadde vært var ikke å se.

Klokka åtte stod jeg opp for å fyre bål. Det var rett før sola kom opp, og det var helt fantastisk vakkert. Fjellene lyste i rosa, halvmånen skinte og stjernene sendte sine siste lys mot jorda før sola tok overhånd. Skikkelig villmarksfølelse!

Etter Anna sto opp, fant vi ved og tente bålet. Svartkjelen ble fylt med snø, og plassert over bålet. Tomatsuppe med makaroni sto på menyen. Lenge leve tomatsuppe!

Resten av tida på teltturen ble i grunn bare brukt til å nyte friluftslivet.

Vi drakk varm rett i koppen solbærsaft. Den hadde gått ut på dato i 2005, og den smakte mer rødvin enn saft

- Villmarksjenta