Ingenting slår et skikkelig måltid på bål. Aluminiumsfolie er et must som gjør det enkelt og greit og lage mye forskjellig når man er ute på tur. Nå skal gi dere et tips om en enkel og god turmiddag som vil falle i smak hos både små og store.
Hjemme
Mye av forberedelsene kan man gjøre hjemme hvis man vil. Stek bakt potet i ovnen på vanlig måte i aluminiumsfolie. Legg de til avkjøling eller rett oppi sekken når de er ferdige.
Stek opp kjøttdeig og bland deretter oppi tacopulver og gjerne litt hvitløk. Hell av alt vannet og pakk inn kjøttet i aluminiumsfolie. Pakk det gjerne inn i parsonspakninger, slik at hver person får sin egen.
På turen
Legg foliepakkene med potet og kjøtt på glørne. Husk å snu dem med jevne mellomrom slik at de blir varme på alle sidene. Putt friske salatblader, tacosaus, mais, ost, rømme og andre ting som er vanlig å ha til taco oppi kjøttet når det er ferdig stekt. Poteten serveres med smør og krydder oppi.
PS:
Om dere er mange personer kan det være like greit å varme opp kjøttet i ei steikepanne over bålet, men da må dere ha med noe å spise av i tillegg.
Bilder Legg de oppå glørne og vent til maten er varmet godt opp. Husk å snu og vend på dem slik at maten blir varm på alle kanter.
Hele familien og ei venninne av Dina har dratt ut for å oppleve orrhaneleik og etter en ettermiddag med pølser og bål er det på tide å innta kamuflasjene våre. De andre legger seg på enden av myra, mens jeg har lagd min egen lille kamuflasje midt utpå der orrhanen vanligvis spiller. Jeg har et sterkt ønske om å få tatt noen gode bilder og film i tillegg til å få oppleve storfuglen på helt nært hold.
Jeg har akkurat lagt meg i soveposen når sola går ned bak tretoppene og den kalde lufta trenger innover myra. Lyden av småfuglenes kvitring stilner på samme tid som den mørke skumringen pakker seg rundt oss. Det som er omtalt som vårens vakreste eventyr kan begynne når som helst, det er bare å ligge rolig å vente.
Jeg trenger ikke legge skjul på at jeg hater å ligge stille og vente. Jeg har rett og slett for mye energi i kroppen til å klare det, i hvert fall når jeg ikke finns det spor trøtt. Etter å ha ligget og sett opp i granbartaket i et par-tre timer må jeg bare finne på noe. Jeg kan naturligvis ikke gå ut av den trange kamuflasjen, så jeg finner ut at den beste måten må være å stå planken. Etter å ha stått slik en god stund, i tillegg til å ha tatt en rekke armhevinger, har jeg blitt kvitt den verste energien i kroppen. Så er det bare å legge seg ned igjen og vente enda mer.
Endelig høres lyden av de kraftige vingeslagene og orrfuglene kommer dalende ned på myra. Jeg skvetter til der jeg ligger og hjertet slår nesten kollbøtte i det den hese stemmen skriker ut så høyt at jeg nesten får vondt i øra. Orrhanen sitter få meter unna og jeg biter tennene sammen når jeg snur meg over på magen for å titte ut gjennom kikkehullet. Det er mørkt, men jeg kan tydelig se en ivrig orrhane med ei orrhøne i hæla. Adrenalinet bruser i kroppen og jeg føler meg som verdens herligeste menneske her jeg ligger å ser ut på de fantastiske skapningene ute på myra. Du snakker om naturopplevelse! Plutselig smeller det til og to av de ivrige fuglene flyr i hverandre så det høres lang vei. Her er det om å gjøre å bli sjefen. Det er for mørkt til å ta bilder, men jeg får filmet et lite klipp før de tar til vingene og flyr. Kveldsleiken er over.
Noen timer senere våkner jeg til lyden av storfuglen igjen. Denne gangen er den ene så nærme at jeg ikke tørr å røre på meg. Kameraet står bare noen centimeter foran nesen min, men jeg våger ikke strekke bort hånda. Buldringen er så høy at jeg nesten kjenner vibreringa av den kraftfulle stemmen. Helt plutselig står sjefen stiv som en stokk og ser rett mot kamuflasjen. Om den ser meg vet jeg ikke, men slik blir den stående i flere minutter. Jeg rører meg ikke, bare ser den stirrende fuglen rett inn i øynene. Merkene i fjærdrakten viser tydelig preg av slåsskamper. Den hevede halsen og det overlegene blikket gjør at jeg får frysninger nedover ryggen. Så flyr de.
De blir ikke lenge borte før de kommer svevende tilbake til myra, denne gangen i morgenlyset. Nå er de heldigvis litt lengere unna og jeg våger å ta hånden bort på kameraet. Orrhanen står perfekt til, men i det jeg skal ta bilde finner jeg ut, til min store skuffelse, at linsa er dekket av is. Det er ikke bare litt is heller, men så mye at det nesten er umulig å se noe som helst. Siden kameraet står på stativ, er det helt uaktuelt å stikke hånda ut for å fjerne det. Skuffet tar jeg frem videokameraet og tar bilder med det i stedet. Jeg filmer på alle kanter av kamuflasjen, helt til de på nytt forsvinner fra myra.
Klokken er ca. seks og jeg kan høre orrhanens buldring på lang avstand. De har tydelig slått seg til på en av nabomyrene. Jeg prøver å lokke på de og får tydelig svar et sted inne fra skogen. Jeg blir skikkelig overasket, siden det kom helt uventet. Jeg prøver en gang til og denne gangen får jeg svar fra to orrhaner. Råkult, tenk at det faktisk går an å kommunisere med dem på denne måten. Jeg prøver flere ganger å lokke og plutselig kommer de flygende inn på leikplassen igjen. Jeg griper filmkameraet og stikker det rett ut gjennom taket av kamuflasjen. Mens jeg ligger på ryggen og titter opp på skjermen ser jeg at jeg har fulltreff med kameraet! Med den utstrakte hånda klarer jeg å få helt nære film av fuglen som sitter rett ved siden av liggeplassen min. Det blir en herlig avslutning på vårens vakreste eventyr!
Bilder
Ut på tur aldri sur!
Oline og Dina
Mamma
Anna fikk vann i skoa
Sol og måne
Min kamuflasje midt på leikplassen Min lille kamuflasje
Jeg og pappa har vært på tiurleik i natt. Eller det vil si, vi trodde vi var på tiurleik... Det er ikke lett å finne den sky storfuglens spillplasser, til tross for at vi har blitt fortalt om dette stedet. Det kan godt hende det en gang har vært en spillplass, men vi hørte ikke antydning til tiurspill i natt. Orrhanespill derimot, var det rett borte på nabomyra. Det er ikke så aller verst det heller!
Vi fikk en flott kveld i går. Været var supert og kamuflasjen ble slått opp i et nydelig område dekket av svære furutrær og reinlav. Det tok ikke lange tida før det oste av elgkjøtt i fløtesaus, noe som smakte helt toppers. Skikkelig villmarksmat hører med på tur. Vi gikk tidlig til køys og da vi akkurat hadde lagt oss inn, slo været om fullstendig. Det plaska godt på duken, men det er ingenting som er så herlig som å sovne til lyden av regndrypp.
Morgenen etter våknet vi i nedoverbakke til to stk. klissvåte soveposer med godt selskap av en mengde trivelige snegler. Tåka lå trolsk mellom de svære furutrærne og det rant godt på utsiden av kamuflasjen. Med en pølsesnabb, sjokolade og brødskive med syltetøy kunne ikke starten på dagen blitt stort bedre. Prikken over i-en ble riktignok satt da en orrhane tydelig hadde gått fra vettet på andre siden av myra. Spillet var ikke rolig og jevnt som det pleier, men derimot helt ute av alt som kalles takt. Den hadde sikkert fått besøk av ei orrhøne og derfor gått på en smell.
På turen hjem gikk vi gjennom tidenes mest kronglete steinrøys. Vi kom til en styggbratt fjellvegg på 20 meter rett ned. Det resulterte i en lang omvei i enda tettere skog, hvor vi traff en liten (redd)hare som hadde fått den grå sommerpelsen sin. Regne gjorde det, men slikt vær er også en del av det å være på tur. Det trenger dessuten ikke å være negativt med rennende vann fra lua og ned til tærne. Regnet ble glemt uansett, da vi gikk rett på to liggeplasser der elgen tydelig hadde hvilt gjennom natten. Skogens konge (eller "skogens kongle" som pappa sier) hadde tydelig gått mye rundt i område.
Når vi til slutt kom ned på skogsbilveien, fikk vi øye på en hvit og en grå hare til. Ei røy fløy også opp kun noen meter unna harene og det ble da en bra avslutning på en bra tur.
Bilder
Trolsk
Villmarksmat!
Kveldsstemning
Ingen tiur? Vi våknet til regn, tåke og en orrhane som hadde gått fra vettet
Flott plass Soveplass i nedoverbakke, med godt selskap av en mengde trivlige snegler
Når begynte du å få interesse for naturen? Interessen for naturen har jeg alltid hatt, helt fra jeg lærte å gå. Den vokser seg større for hver gang jeg hiver sekken på ryggen og rusler avgårde.
Er det deg på bildene som har regulering? Veslesøstera mi har regulering og hun er jo med på mange av bildene, så det kan være henne du har sett. Jeg har også hatt regulering en gang i tida, men det begynner å bli en stund siden nå..
Er du mye sammen med venner eller er du mest ute i naturen? Jeg prøver å dra med vennene mine ut på tur, slik at jeg på den måten kan slå to fluer i en smekk ;) Jeg er jo som oftest ute på tur i helgene, men jeg synes det er viktig å være sammen med venninnene mine også. Jeg er jo så heldig å ha noen helt supre venninner!
Bruker du å feste mye? Nei, jeg er ikke akkurat noe "partydronning" for å si det sånn. Jeg kan jo velge mellom fest og tur, og det blir alltid tur. Jeg drikker heller ikke alkohol, så når det er hovedgreia på festen har jeg bedre ting å gjøre. "Alkohol trengs ikke, adrenalin får man på tur", det er et av mine ynglingssitater.
Et spørsmål til hvilken klasse går du i? Jeg går 1. Klasse på videregående. Jeg går på idrettslinja på Roa og har breddeidrett.
Hva slags telt har du, og er du fornøyd? Jeg har Hilleberg Nallo 2 GT og det er et telt jeg har vært veldig fornøyd med det. Det er dyrt, men Hillebergtelt anbefales! Jeg har også prøvd Nanok Domus Trio, men det har jeg absolutt ikke vært fornøyd med. Det har faktisk revna.. Det er de eneste teltene jeg har som fortsatt produseres, resten er kjøpt på bruktbutikk (noe som også kan anbefales å prøve).
Forslag til gode, litt billigere telt? Når det gjelder kjøp av telt, er det vanskelig å få både pose og sekk. Altså, billig og gode telt er ikke lett å få tak i, her må man som oftest velge. Jeg lånte et Fjellreventelt for en stund siden, Abisko Lightweight, og det funket helt supert. Hvis noen så programmet på tv så brukte jeg det der. Det er jo ikke veldig billig, men jeg vil absolutt anbefale det. Fjellreven har også flere andre fine telt, jeg synes spesielt kuppelteltet deres ser bra ut. Det har god takhøyde og to innganger. Jeg har veldig god erfaring med utstyr fra Fjellreven, det er garantert turutstyr i god kvalitet. Ellers så har Helsport noen billige og bra telt.
Vet du hvor/hvordan man kan få kontakt med andre som deler samme interesse? Altså, for en som ikke har kommet seg ut på overnattingstur ennå? Jeg vil definitivt anbefale å melde seg inn i den lokale turistforeningen. De arrangerer masse forskjellige turer for folk i alle aldere. Her har man muligheten til å bli kjent med andre på sin egen alder, som også liker å være på tur.
Hvem er dine største forbilder? Det er spesielt fire personer jeg ser opp til. Det er Kristoffer Clausen, Lars Monsen, Nina Skramstad og Cecilie Skog. Jeg ser opp til disse fordi hver og en av dem har gått sine egne veier og klarer å leve av drømmene sine.
Hva slags mat anbefaler du på tur? Hjemmelagde hamburgere av karbonadedeig, hjemmelagd brød som man lager på turen, risengrynsgrøt, havregrøt, fisk, pizza og taco? Alt er mulig å lage, det er bare å bruke fantasien. Jeg har skrevet litt om forskjellig turmat her (kommer mer der etterhvert)
Hvor mange netter har du i sovepose i år? Det var et spørsmål jeg like godt kunne stilt meg selv faktisk, jeg har ikke peiling. Det har med andre ord blitt ganske mange. :)
Har du tenkt til å gå til anskaffelse av hund selv, hva slags hund? Ja, jeg skal ha meg hund etterhvert. Så fort jeg blir voksen skal jeg gå til anskaffelse av en Alaskan Malamute. Det er flotte turhunder.
Hvordan planlegger du Norge på tvers i henhold til mat og hundefor, hvor lenge er dere selvforsynt? De hjemme sender nye forsyninger med posten som jeg får ca. hver 11. dag, når jeg går gjennom tettsteder. Jeg vil prøve å fiske mye og skaffe mye av maten i naturen.
Får en kjøpt fiskekort som dekker alle områder på Norge på tvers turen? Nei, det går dessverre ikke. Det må jeg kjøpe underveis på turen.
Hva synes naboen om at du låner hundene hele tiden? Naboen har tre små unger, så de synes det er fint at jeg låner hundene så de får vært med ut på tur, det er jo tross alt det de liker best.
Er dere veldig rike? Eller er det konfirmasjonspengene som går på utstyret? Vi er ikke veldig rike, sånn mitt på treet tenker jeg. Man kan jo si det sånn at ei mer vanlig jente på min alder bruker nok en del penger på sko, klær, shopping, byturer, fest osv. Jeg kjøper ikke mer enn jeg trenger av vanlig klær og ting. Jeg bruker heller pengene mine på turutstyr, fordi jeg har mye mer glede av det. Jeg har også brukt deler av konfirmasjonspengene mine på utstyr i tillegg til penger jeg har tjent på jobb. Jeg er også så heldig å ha en avtale med Fjellreven (Fenix Outdoor Norge) om utstyr, så jeg får mye flott turutstyr fra dem.
Etter å ha blitt ferdig med en helt forferdelig mattetentamen, var det virkelig på høy tid med en fisketur, årets første med haspelstang. Dina og Anna kom hjem fra skolen i det samme jeg og Vega skulle gå, så de fikk lurt seg med de også.
Vi tar sykkelen til vannet Grøntjernet som ligger rett ved vegen i Søndre Oppdalen. Med fiskestang, sekk og hund er det flere forbikjørende som stirret merkverdig ut av bilvinduene sine, men det bryr vi oss lite om. Eller rettere sagt: det er vi vant til.
Vannet ligger badende i solsteiken og ørretene vaker på rad og rekke. Det er ikke de store ruggene som er oppe i overflata, men fin steikefisk. Anna og Dina tar dupp og mark, mens jeg setter på en av de nye slukene fra Sølvkroken. Så er det bare å si "skitt fiske".
Når jeg omsider går utover myra langs vannkanten merker jeg at ikke alt er helt som det skal. Jeg ser ned på beina, og får øye på et par hvite joggesko. Er det mulig! Jeg har vært så ivrig at jeg glemte å ta på meg fjellstøvler før jeg dro. Jaja, tenker jeg og går uti til jeg står med myrvann langt oppover beina.
Det er andre kast og jeg holder på å gå overende i det jeg kaster. Litt overivrig kanskje, eller er det det som kalles fiskefeber? DER, der sitter ´n. Jeg drar til mens jeg roper ut: Jeg har fisk, hent kamera! De to andre kommer løpene langs stien i det jeg sveiver inn. Etter noen få sekunder er fisken landet trygt på land. Jeg er HELT I HUNDRE!
Det blir med den ene fisken på Grøntjernet. Det er så varmt i luften at vi etter hvert kommer på andre tanker, som bading. Vi drar videre til vannet Harpen, der det er ei flott badebrygge. Vi hopper uti alle tre og nyter det kalde badevannet. En følelse av sommer skjærer gjennom kroppen, det føles ubeskrivelig deilig! Årets første fisketur ble i hvert fall vellykket, de små tingene gir stor glede.
Jeg har nå fått flere kommentaret av folk som lurer på om jeg kan svare på spørsmål om meg selv, friluftsliv, turer, norge på tvers osv. Jeg lager derfor dette innlegget, hvor alle som lurer på noe kan skrive spørsmål i kommentarfeltet.
Jeg heter Maria og er 16 år. Mine store interesser er foto, video og mest av alt friluftsliv.
Jeg fikk formidle min turglede på tv2 i januar, da det ble laget en egen dokumentar om meg på tur. Denne bloggen handler om turene mine i skog og fjell, året rundt. Jeg deler tips, skriver, legger ut bilder og lager videoer av turene mine. I fjor hadde jeg 50-60 døgn ute i sovepose og jeg har som mål å få enda flere i år.
Til sommeren skal jeg gå Norge på tvers fra Femundsmarka til Stad alene (600 km å gå) og bloggen vil handle mye om den turen fremover. Bildene på bloggen er tatt med nikon D7000
Hvis det er noe du lurer på, kan du sende meg en e-post til
villmarksjenta@hotmail.com
Villmarksmat!
